Glasskunst,  I et hus i en hage

Tulipaner med og uten cellofan

Jeg elsker tulipaner. Det er noe med denne flotte blomsten som vokser seg så fargerik og vakker ut fra en liten brun løk og som kan gi oss vårfornemmelser nesten før julen er ute av huset. Jeg elsker lyden av tulipaner, og cellofan!  Begge gir en knitrende lyd av friskhet og luksus ! Hos Ålgård Blomster, vår fantastiske fine blomsterbutikk, blir blomstene ofte gavepakket i cellofan selv om de bare skal bli med deg hjem. Når de i tillegg overleveres med et smil fra damene bak disken så gir det en følelse av lykke, selv på ellers grå hverdag!

IMG_2277

Men aller vakrest er kanskje tulipanene når de står ranke og høye og får utfolde seg fritt i  hager og parker. En klok dame sa en gang til meg, at hvis livet er  tungt og vanskelig, og vi er i ferd med å miste troen på oss selv, når motgangen er så stor at vi bare har lyst til å gi opp, da skal vi tenke på tulipanen! Den kommer i alle slags farger og utgaver,  den kan være like vakker om den står alene for seg selv eller om den stråler i en gruppe sammen med andre. Den tåler ganske tøffe ytre forhold, med både litt frost og regn og vind fra nord, for den har sin kraft i løken, som ligger trygt nede i jorden og som ingen ser. Der finner den sin styrke! Og er det ikke sånn med oss mennesker også, at vi liker å vise fram den beste siden av oss selv, vi liker å ta oss litt godt ut, vi liker å tro at vi står stødt og tåler det meste… ? Men, noen ganger må vi gå helt ned i mørket, og hente fram den styrken som ligger gjemt der, som ingen andre ser, men som vi alle har inni oss. Jeg bruker ofte en liten tulipan som dekor på glassfatene mine for å minne meg selv om nettopp det.

IMG_0799

Et nylig besøk i hagen hjemme på Ravndal vitner om at alt som vokser og gror der får det beste stell av min kjære bror. Tulipanene har visst aldri vært flottere enn i år ifølge min mor, og med en så kald vår vi har hatt dette året så har blomstringen vart lenge.

IMG_0784

 

IMG_0789

 

I hagen utenfor Gunnarhuset har det også blitt plantet tulipanløker i årenes løp. Ganske mange tulipanløker. Røde, gule, hvite, lilla, oransje, rosa, ja til og med svarte tulipaner. Bergenseren i huset har på sine jobbreiser til Amsterdam kommet hjem med bagasjen full av store,  flotte løker. Og mitt tulipanhjerte har vokst seg stort og varmt, jeg har sortert etter farger, størrelse og blomstringstid. Jeg har plantet med rett dybde og avstand etter alle kunstens regler. Hvilken fargeprakt det skulle bli til våren! Men akk, at jeg aldri lærer ! For så snart snøen er smeltet og friske nye blad begynner å vise seg så blir det mat for rådyrene. De bryr seg heller lite om hvordan maten serveres, hvilke farger som passer sammen, om de er ensfarget, stripete eller frynsete,  eller om de er tidlig- eller sentblomstrende. De forsyner seg freidig så snart tulipanene kommer opp av den kalde jorda og ofte tar de løken med i samme slengen. Jeg er av den oppfatning at vi skal ta vel imot besøkende som kommer til oss, enten det er fra fjerne land eller bare fra skogholtet bortenfor. Men jeg skulle ønske de ville ta til takke med det vi hadde å tilby dem, og ikke bare ta seg til rette. Jeg kan f.eks by på store mengder av frisk og saftig skvallerkål, brennesle, kjempeslirekne og gjerne også enkelte stauder som vokser ut av min kontroll, ( jeg kunne til og med lagt ut litt høy på vinterstid, men da sa bergenseren nei ) men løkblomstene, roseskuddene, eføyen og frukttrærne skulle jeg gjerne sett at de lot stå i fred, slik at både jeg og omgivelse kunne få glede oss over blomstring utover våren.

IMG_6556

Jeg trodde jeg var ganske smart et år, da  jeg plantet en gruppe  tulipaner innimellom noen påskeliljer, for de får nemlig stå i fred. Men rådyrene er ikke dumme! Et år prøvde jeg å plante i krukker på terrassen, men rådyrene kommer gjerne opp trappa og helt fram til inngangsdøra om de er sultne nok. Jeg har forsøkt å snakke de til fornuft, men hvem kan bruke en streng stemme i det øyeblikk du får blikkokontakt med et rådyr… Nei, jeg lærer nok aldri, men jeg gir heller ikke opp. Til høsten kommer jeg  igjen til å spa  løker ned i jorda og håpe på det beste, for kanskje til neste vår… ?  Denne våren har jeg til alt overmål plantet en magnolia, type ´Susan´ med purpurrøde blomster som kan minne om tulipaner. Da er det bare å vente å se om det faller i smak 🙂

IMG_0123

IMG_0801

Solbjørg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *