• Glasskunst,  I et hus i en hage,  Midt i livet og litt lenger

    Bare vann

    Det er jo bare vann, sa en venninne til meg da hun friskt og freidig foreslo en tur ut i det øsende regnværet for en tid siden. Selv med fargerikt regntøy og vanntette støvler var det vanskelig å vise noen form for entusiasme. Man blir jo våt uansett.  Jeg hadde heller ikke noe ønske om å komme ut for å danse i regnet eller leve opp til uttrykket » ut på tur, aldri sur…» Men hva gjør man ikke for venner.  Og for selvdisiplinen. Turen ble i det minste belønnet med blussende kinn, ekstra krøller i håret og en glede over å komme hjem til en kopp rykende, varm te. Jeg…

  • Glasskunst,  I et hus i en hage,  Midt i livet og litt lenger

    En Sommer som varer…

    Jeg liker høsten. Jeg liker det som høsten gir oss. Klar luft og gyldne farger under en høy himmel. Mørkere kvelder og innekos, stearinlys og store strikkegensere og pledd. Ei tid for å høste det som en gang ble plantet og sådd, og ei tid til å samle familie og venner  rundt et bord til  rause og rykende, varme gryteretter… Og kanskje det er det jeg liker aller best med høsten, vi samles igjen. Ikke bare skal vi samle oss selv igjen etter en ferie som helst skal inneholde alt vi ønsker oss. Vi samles til alt det vi tok fri fra i sommer, og avtaleboka fylles fort opp igjen.…

  • Glasskunst,  I et hus i en hage,  Midt i livet og litt lenger

    Februar

    Jeg er den heldige eier av en nydelig kalender hvor januar 2014 er utelatt ! Året begynner rett og slett med februar ! Og februar er mye kjekkere enn den lange og kalde, mørke og rufsete januar, hvor regnbygene og blåsbortdagene stod i kø og det ellers var lite å se fram til. Februar derimot,  har både morsdag og valentinsdag, olympiske medaljer og bursdager ! Nå skal sant sies, morsdagen gikk forholdsvis ubemerket hen, bortsett fra at Øyvind, som ennå bor hjemme, og som sammen med sin Stephanie vartet opp med  søndagsfrokost… eller var det brunch?  og en liten koselig gave ! Lykke Når det gjelder valentinsdagen har vel ikke…

  • Glasskunst,  I et hus i en hage,  Midt i livet og litt lenger

    I flokk og følge

    Mai har vært en lang rekke av festdager. I tillegg til alle fridager har vi i Gunnarhuset feiret både fødselsdager, soldager  og andre dager om hverandre. Og familie og de beste venninner har vært samlet rundt mitt bord opptil flere ganger, så vel inne som ute i hagen. O hvilken lykke! Inne i verkstedet er «lammingen» ferdig for i år, og sauer og lam på rekke og rad er på vei ut i verden. Noen i flokken har allerede dratt langt avsted og fått nye eiere, andre finner seg vel til rette i mer hjemlige trakter. For man behøver ikke alltid reise så langt for å oppleve spenning og nye eventyr. Sant?…

    Kommentarer er skrudd av for I flokk og følge
  • Glasskunst,  Midt i livet og litt lenger

    Far min dreiv med sau

      Far min dreiv med sau Kor mange i talet kan eg ikkje seie Ein passe stor flokk i alle år vil eg tru Far min kjende  kvar ein av dei Dei kjende han óg Ein sau føre og to lam diltande bak  omkring på alle kantar Og midt i flokken stod far Eg undra meg alltid på korleis han kunne skilja dei frå kvarandre Nå veit eg betre Kunne ein leve av å drive med sau ? Rett nok stod det nokre  kyr på båsen den gongen Og nokre høner Og ein hest… Men far min, han dreiv med sau Han klarte seg fint med det Me hadde mat…

    Kommentarer er skrudd av for Far min dreiv med sau
  • Glasskunst,  I et hus i en hage,  Midt i livet og litt lenger

    Blå dager

    Det var palmesøndag. Det var først denne dagen jeg la merke til at krokusene blomstret i hagen. Like mirakuløst hvert år, for hvordan kunne de vite at det var vår, sånn plutselig…? Jorda var ennå hard og vinterkald, og bare noen få lysegrønne spirer hadde våget seg opp og fram i de ellers så livløse bedene. Derfor var gleden ekstra stor da jeg oppdaget en tue av blålilla blomster som skilte seg ut under altanen i det rød nabohuset. I ly for frost og nordavind hadde de vakre og elegante krokusene åpnet seg for sola som gav oss alle litt av sin varme denne dagen. Onkel min, som bodde i…

    Kommentarer er skrudd av for Blå dager